Regjeringen satser 16,8 milliarder på karbonfangst og -lagring ved Brevik og Klemetsrud. Nå har Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk biokullnettverk, Norwegian Wood Cluster, Biovalley, og Norsk landbrukssamvirke laget en rapport som tilsvar på regjeringens stortingsmelding langskip. Det «karbonbindende næringsliv», bestående av organisasjoner fra jord og skog, viser i denne rapporten at deres løsninger avgjørende for å løse klimakrisa, i tillegg til svært kostnadseffektive. 

 

– Vi ønsker økt fokus på fotosyntesen i klimakampen. Meldingen viser at det er et betydelig potensial for å binde mer CO₂ ved å legge til rette for økt fotosyntese, til en vesentlige lavere kostnad enn ved industriell fangst- og lagring, sier Knut Skinnes, daglig leder i Green House.

Samtidig kan vi øke produksjon og uttak av fornybare ressurser som kan erstatte fossile ressurser og dermed bidra til å redusere de fossile klimagassutslippene. Aktørene som står bak meldingen vil understreke at vi er positive til betydelig økt bruk av midler på klimatiltak. Det er positivt at det blir satset på ulike teknologier, som Langskip, for å løse klimautfordringen. Det sentrale for oss er å underbygge at en betydelig satsing på naturens egen karbonfangst og lagring er kostnadseffektivt og treffsikkert som klimatiltak, samtidig som det ofte gir andre verdiskapende effekter for samfunnet.

Med de rette incentivene vil matprodusenten, skogbrukeren og fiskeren – de som produserer på lag med naturen – være de fremste arbeidere for et mer levelig klima.

Fotosyntesen er overlegen all klimateknologi

Rapporten lanseres samme dag som Oplandske Bioenergi åpner sitt biokullanlegg på Rudshøgda. Biokull står for det meste av karbon, og Oplandske kaller det Norges første kommersielle karbonfangstanlegg. Norges Skogeierforbund er svært positive til etableringen av anlegget, og bruker anledningen til å rette fokuset mot skogen som klimaløsningen.

– Skogen i dag tar opp over halvparten av Norges klimagassutslipp, og forsyner oss med fornybare råvarer til bygg og energi, sier Per Skorge, direktør i Skogeierforbundet.

I rapporten pekes det på at ny storstilt skogplanting, og skogkultivering er både nødvendig og kostnadseffektivt, for å redusere innholdet av atmosfærisk CO_2.

– Hvis vi gjennomfører en ny, storstilt skogsatsing, vil opptaket øke gradvis og være vesentlig høyere i 2100 enn i dag. Samtidig vil vi få større tilgang på fornybare materialer fra et bærekraftig skogbruk, som vi er avhengig av i det grønne skiftet. Norsk skog er i verdenstoppen på karbonfangst, sier Skorge.
Dyr karbonfangst?

Langskip er den største klimasatsningen til Norge, og regjeringen støtter prosjektet med 16,8 milliarder kroner. Langskip skal fange CO₂ fra industrien ved Brevik og søppelforbrenning ved Klemetsrud i Oslo, og pumpe det ned under berggrunn i Nordsjøen. De mest sentrale målene er å fange 4-8 millioner tonn CO₂ over en periode på 10 år. Dette vil gi en statlig kostnad på 4700-3100 kr pr tonn CO_2. 

– Vi er positive til klimatiltak som bidrar til at vi når målene i Parisavtalen, samtidig som vi ønsker en større satsning på fotosyntesen. Biokull er et svært lovende klimatiltak, og jordbruket kan bidra med karbonfangst så lenge vi får de rette incentivordningene, sier Egil Hoen, nestleder i Bondelaget.

Det bør kraftfulle incentivordninger på plass for å stimulere bonden til å videreutvikle sitt klimaarbeid. Både bonden og industrien trenger gode virkemidler for å bidra i klimakampen, sier Hoen

Bondelaget peker også på fangvekster som en effektiv og rimelig klimaløsning. Fangvekster vil si å ha grønt plantedekke på jordet etter at hovedveksten er høstet, og dermed bindes det mer karbon gjennom fotosyntesen.

– Vi mener det bør etableres et statlig klimafond for bønder og skogbrukere med en innsats på linje med den enorme investeringsviljen det er i annen klimateknologi, sier Hoen.

Lange tradisjoner for «karbonfangst»

Det er rom for å både øke avvirkningen og tilveksten i norsk skog, noe som gjør at vi kan øke andelen bærekraftige og fornybare materialer i markedet. Norsk tømmer erstatter fossilt karbon, og på denne måten bidrar skogbruket gjennom både fangst, lagring, og substitusjon.

 

– Vi ser en positiv trend med flere prosjekter, både offentlige og private, som i større grad bruker norsk tre. Vi håper at regjeringens klimamål og virkemidler blir enda mer samkjørt, slik at vi kan bruke enda mer trevirke i norske bygg, sier Skorge.

 

Klyngeleder Berit Sanness i Norwegian Wood Cluster påpeker at returtre er et annet område med potensiale.

– Vi kan spare 2 millioner tonn CO₂ ved å bruke rivningstrevirke til nye materialer. Trevirke som har for dårlig kvalitet bør pyrolyseres, og dermed skape både energi og verdifulle materialer, sier Sanness.

 

Norges første kommersielle karbonfangstanlegg
– Dette er Norges første kommersielle karbonfangstanlegg, og et godt eksempel på det ypperste vi har av klimateknologi i Norge, sier Einar Stuve, daglig leder i Oplandske bioenergi. Her utnytter vi restråstoff og produserer verdifulle materialer, som også binder karbon. Et skikkelig kinderegg. Nortura forsyner Oplandske med råstoff til produksjon, og samvirkegiganten får både betalt for avfallet og får overskuddsvarme tilbake fra produksjonen av biokull.

– Dette er sirkulærøkonomi i praksis, hvor flis, møkk, og annet restråstoff fra produksjonen omgjøres til verdifulle innsatsfaktorer i landbruket. På den måten skaper vi både økonomiske verdier og gjør vårt for å bidra i klimaarbeidet, forteller direktør i Nortura, Anne Marie Panengstuen.

 

Oplandske er en av flere aktører som ønsker å kombinere karbonfangst med verdiskapning, og de har vitenskapen på sin side. Tall fra NIBIO (Norsk Institutt for bioøkonomi) viser at vi kan lagre 900.000 tonn CO₂ gjennom biokull årlig, og dette er trukket frem som et av de mest lovende tiltakene fra Klimakur 2030.

 

Ulikt næringsliv, og de ulike politiske partier gjennomførte onsdag en nærings, og tverpolitisk klimastafett med ankermann Torbjørn Røe Isaksen som bokstavelig talt satte fyr på produksjonen når han satte anlegget i gang.

 

– Det at vi nå åpner Norges første kommersielle karbonfangstanlegg er et godt bevis på at vi er på riktig vei. Det er veldig gledelig at vi har aktører som tør å satse på det som både gir klimavennlig industri og arbeidsplasser. Fremover må vi fortsette å satse på utviklingen av denne typen industri, og bidra til økt bruk av biokull i landbruket, uttaler Torbjørn Røe Isaksen, Arbeidsminister, som har æren av å gjøre den offisielle åpningen på onsdag.

 

En entusiastisk Landbruks- og matminister var på besøk hos Opplandske Bioenergi på tirsdag og omtalte biokull som en del av fremtidens klimaløsninger:

 

– Dette anlegget viser en fremtidsrettet næringsaktør, som skal levere til et jordbruk som vil være en naturlig del av morgendagens grønne næringsliv. Økt karbonlagring i jord er et viktig klimatiltak, og da er slik produksjon av biokull veldig spennende. Et levende og aktivt landbruk vil være en helt sentral del av klimaløsningen. Løsningene som løftes fram i rapporten fra primærnæringene viser at vi kan, og bør, benytte oss av potensialet i naturen i klimakampen. Dette er sirkulærøkonomi i praksis, understreket Olaug Bollestad.

 

 

Kontaktpersoner for intervjuer eller ytterligere kommentarer: 

Knut Skinnes, daglig leder Green House ( 97043004 / Knut@greenhouse.bio )

Einar Stuve, daglig leder Oplandske Bioenergi (90192260/ einar@oplandske.no)   

Kjersti Bjørnstad, styringsgruppeleder BioValley (48074760/Kjersti.bjornstad@innlandetfylke.no)

Per Skorge, adm. dir Norges Skogeierforbund (97524938 / per.skorge@skog.no) 

Alexandra Rassat, klyngeleder Norsk Biokullnettverk (46425048 / alexandra@biokull.info)

Gaute Lenvik, direktør Norsk Landbrukssamvirke (22054700 /gaute.lenvik@landbruk.no)

Berit Sanness, daglig leder Norwegian Wood Cluster (90101843 / berit.sanness@nwcluster.no)

Egil Hoen, 1.nestleder Norges Bondelag (907519