Bionæringene trenger et Bionova som virker!

Bionova er lansert som et virkemiddel for å oppnå klimaomstilling i landbruk- og havbruk og grønn omstilling. Bionæringene er særlig viktige for Innlandet, og det er stort engasjement for å gi innspill til utformingen av ordningen. I en samlet uttalelse på vegne av bionæringene har hovedutvalg for næring i Innlandet fylkeskommune pekt på suksessfaktorer for ordningen.

Bionova må bli en nasjonal mobilisering!

Hovedutvalg næring behandlet en samlet uttalelse om etableringen av Bionova i sitt møte den 30. mars 2022.

I vedtaket heter det: “Innenfor nær samtlige tiltaksområder i Landbrukets klimaplan kreves det en nasjonal mobilisering for å ta teknologi fra forsknings- og utviklingsstadiet ut i bred bruk i landbruket. Bionæringene i Innlandet, forskningsmiljøene, og teknologileverandørene ser med stor forventning til utviklingen av en Bionova-ordning som kan
a) Oppskalere og kommersialisere teknologi som kan bidra til klimavennlig produksjon,
b) bidra med risikoavlastning for landbruksprodusenter og teknologileverandører som skal ta i bruk ny teknologi,
c) fyller hull i eksisterende virkemiddelapparat, og
d) etablerer en organisasjon som tilrettelegger for tett samhandling og partnerskap med sentrale utviklingsmiljøer

Kraftsamling for å forme bionova

Sentrale utviklingsaktører fra landbruket, teknologimiljøene, forskningsmiljøene, klynger og inkubatorer var samlet for å drøfte innrettingen av Bionova. De som stilte var:

Elisabeth Gjems, leder Innlandet Bondelag
Per Gunnar Sveen, leder styringsgruppen for Biovalley
Haavard Elstrand, direktør for landbruk og miljø, Statsforvalteren i Innlandet
Kristiane Haug Berg, NCE Heidner
Berit Sannes, Norwegian Wood Cluster
Maria Hörnell Willebrand og Morten Tofastrud, Høgskolen i Innlandet, faktultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi
Nils Kalstad, NTNU Gjøvik
Eirik Haakensen, Lillehammerregionen utvikling
Eli Arnkværn Bryhni, Hamarregionen utvikling
Nils Helseth, Digifarm

Innlandet kan gi Bionova løfteevne

Mange regioner har engasjert seg primært fordi Bionova vil gi noen arbeidsplasser i forvaltningen. Bionova skal ikke gi arbeidsplasser i forvaltningen, men klimatiltak og grønn omstilling i næringene.

For å lykkes med rask klimaomstilling i landbruksnæringene og havbruket er det avgjørende at nye virkemiddelprogrammer utformes i tett dialog med relevante utviklingsaktører, og får en lokalisering i regioner med brede og sammensatte kompetansemiljøer.

De landbruksrettede utviklingsmiljøene i Innlandet representerer en infrastruktur som vil kunne sikre at Bionova når de politiske målsettingene og næringenes ambisjoner. Bredden i kompetansemiljøene – i næringsmiljøene, teknologimiljøene, forskning og klynger- og inkubatormiljøene vil gi Bionova en særlig fordel ved å lokalisere seg i Innlandet. Av nyere utviklingsløp som er initiert i landbruksteknologimiljøene i Innlandet kan vi nevne:

Utviklingen av ny sporingsteknologi for dyr i utmarksbeite som er klar for eksportmarkedene gjennomført av selskapet Findmy A/S, som er del av klyngesamarbeidet NCE Heidner Biocluster
Sirktre prosjektet har som mål å utvikle en fornybar ressursbruk i skog- og trenæringen. Prosjektet var ett av få som kom igjennom nåløyhet i utlysningen grønn plattform og ble initiert av Norwegian Wood Cluster med utspring i teknologimiljøet på NTNU-Gjøvik og skog- og trenæringen i Innlandet
Presisjonshektar som er en nasjonal demonstrasjonarena for presisjonsteknologi drevet av NIBIOs senter for presisjonsjordbruk ved Apelsvoll, Østre Toten.
Digifarm som oppnådde finansiering fra EUs EIC Acselrator med formål å utvikle teknologiplattformer for presisjonsjordbruk på basis av satelittdata og maskinlæringsprosedyrer
Utviklingen av Hias-prosessen som første kommersielle anvendelse av biologiske renseprosesser for å skille ut fosfor fra kloakk
Forskningsprosjektet Presis som skal drive forskningsbasert utvikling og kvalitetssikring av klimavennlige, teknologiske tjenester for bonden (Nibio Apelsvoll)

Innlandet har som region prioritert utviklingen av bioøkonomien gjennom langvarig og tidlig prioritering av innovasjonssystemet som omslutter de landbruksbaserte næringene. Landbruksnæringene har over tid hatt en særegen posisjon i regionens næringsliv, og næringsaktørenes investering i utviklingsaktivitet har gitt grunnlag for ledende utviklingsmiljøer som Nibios senter for presisjonsjordbruk ved Apelsvoll, Bioteknologimiljøet ved Høgskolen i Innlandet, og Evenstad Vilt- og Næringssenter ved Høgskolen i Innlandet. Gjennom regionens bioøkonomistrategi (2017-24) har regionen støttet utviklingen av klynger med nasjonal betydning, og bidratt til å utvikle næringsrettede utviklingsmiljøer knyttet til bionæringene ved NTNU Gjøvik og Høgskolen i Innlandet som supplerer den nasjonale kunnskapsinfrastrukturen. Sammen med forsknings- og utviklingsmiljøet i hovedstadsregionen representerer Innlandet det definitive tyngdepunktet for næringsrettet teknologiutvikling i landbrukssektoren.

Bilderettigheter:

Stangeavisa