Innlandsporteføljen skal finne vinnerprosjektene
Innlandsporteføljen skal finne de grønne og innovative vinnerprosjektene med størst potensial for ny verdiskapning i Innlandet. De seks første kandidatene er plukket ut og startskuddet ble markert med et besøk hos Norse Biotech i Elverum.
Innlandsporteføljen er et samspillsprosjekt som drives av Innlandet Fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet og Innovasjon Norge Innlandet, i samarbeid med EY. Resultatet skal bli en portefølje som viser de mest innovative, lønnsomme og sirkulære innovasjonsprosjektene i Innlandet, og hva som skal til for å realisere dem. Innlandsporteføljen bygger videre på erfaringene fra suksessprosjektet Vestlandsporteføljen.
SINTEF har tidligere utarbeidet en scenarioanalyse som viser at bioøkonomien kan skape 25 000 nye arbeidsplasser og 20 milliarder kroner i økt verdiskaping i Innlandet. Som en oppfølger skal Innlandsporteføljen gjøre det motsatte av scenarioanalyser, ved å starte med perspektivet fra dagliglivet for bedriftene, som i Norse Biotechs nåværende lab-produksjon i Elverum. Norse Biotech har som mål å starte fabrikkproduksjon av stoffet betulin fra bjørkenever i Elverum i løpet av 2023:
PhD og forsker i organisk kjemi, Zekarias Fundusa, står i Norse Biotechs lokaler i Elverum med en blender og kværner bjørkenever som et første steg på veien til å utvinne stoffet betulin som skal brukes i kosmetikk og kosttilskudd. Lab-produksjon er nå på vei over i pilot-produksjon, og en industriell og spesialisert blender står klar i en pappeske i hjørnet. Zekarias Fundusa er oppvokst i Etiopia, utdannet i Tyskland, og sørger nå for betulin av høyest mulig kvalitet, mens han ser på skogen utenfor vinduene på laben. Fabrikklokalene i Elverum står klare, men ennå uinnredet, i nabohallen.
Her er de seks første kandidatene til Innlandsporteføljen, som et første steg mot å finne de viktigste grønne og innovative vinnerprosjektene i Innlandet:
Innlandet forbedrer et suksessprosjekt
Det var direktør i Innovasjon Norge Innlandet, Sverre Bjørnstad, som tok det første initiativet til Innlandsporteføljen:
Bedriftslederne er blitt like radikale som miljøvernerne. Prosjektene må være materialeffektive og klimavennlige for å vare i flere tiår, og sikre lønnsomme investeringer. Her må vi virkemiddelapparatet henge på bedriftene – og sørge for riktig dosert risikoavlastning, for å holde følge med ambisjonene. Samtidig er det mange biter som skal falle på plass før spaden kan settes i jorda. Et prosjekt som Innlandsporteføljen kan hjelpe oss å koble sammen bedriftene som ønsker å bygge ny industri, med kompetansemiljøer nasjonalt og internasjonalt, som kan hjelpe de i mål, sier Bjørnstad.
EY har allerede ledet sukessprosjektet Vestlandsporteføljen på oppdrag fra Vestland fylke. Nå skal oppskriften ytterligere forbedres i Innlandet på skuldrene til et allerede vellykket prosjekt:
Skal Innlandet lykkes med grønn omstilling tror vi mest på å ta utgangspunkt i kompetansemiljøene som finnes i næringslivet her. Så er det vår jobb å lytte og utfordre bedriftene på hvilke prosjekter de ser som de mest lovende og som har størst skaleringspotensial. Når vi har de mest lovende prosjektene på plass, må næringsaktørene, virkemiddelaktørene, og forsknings- og utviklingsmiljøene i felleskap delta i dugnaden for å realisere prosjektene, sier programleder Vegard Sjursen fra EY.
Her følger mer bakgrunn om prosjektet Innlandsporteføljen:
Bakgrunn
Klimautfordringene krever rask utvikling og bruk av klimavennlige løsninger i nærings- og
samfunnslivet. Norges mål om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, å lykkes med grønn verdiskaping og å øke eksporten med 50 prosent, krever nye regionale tiltak og effektiv politikkutforming. Gjennom Innlandsstrategien peker Innlandet fylkeskommune på eventyrlige muligheter til å bidra til en grønn omstilling gjennom regionens rike bioressurser, mens kompetansemiljøene i industrien har gode forutsetninger for å utvikle verdiskaping som bidrar til reduserte klimagassutslipp.
Portefølje
Gjennom det siste året har det for alvor blitt synliggjort et stort mulighetsrom for å utvikle sirkulære industriprosjekter. Næringslivet i Innlandet har utviklet en rekke innovative satsinger knyttet til grønn og sirkulær produksjon.
For eksempel har næringsaktører i regionen stått bak utviklingen av det første, kommersielle biokullanlegget som baserer seg på råvarer fra landbruket (Oplandske Bioenergi), næringsklyngen «Sirkulær Solør» har lykkes med å utvikle Nordens første returanlegg for bygningsavfall av tre (Forestia) og industribedriftene Benteler og Metalco fra Raufossmiljøet er sentrale i Grønn plattform prosjekt AluGreen for å utvikle en sirkulær aluminiumsverdikjede.
I tillegg arbeider inkubatormiljøene i Innlandet med oppstartsbedrifter innenfor sirkulære
forretningsmodeller: I Klosser-miljøet er flere kommersielle satsinger på insektsbasert fôrproduksjon under utvikling, mens oppstartsbedrifter som Arbaone og Glocal Green har ambisjoner om å utvikle høyverdi bioprodukter på basis av lav-verdi biomasse.
I Gudbrandsdalen har vi prosjektet Krafttak for grønn vekst som bidrar til nye forretningsideer innenfor grønn verdiskaping. For å nå mål om grønn verdiskaping har næringsaktørene og utviklingsmiljøene pekt på behov for ny kunnskap om – og mobilisering av grønne, sirkulære industriprosjekter. Det er behov for å kartlegge
bredt hvilke grønne, industrielle muligheter næringslivet i Innlandet ønsker å realisere og hvilke rammevilkår som må på plass for å lykkes med å realisere prosjektene.
Målsetning og realisering
Prosjektet «Innlandsporteføljen» har som mål å mobilisere næringsliv og utviklingsaktører i hele Innlandet til å løfte fram potensielle satsinger i samarbeid med kompetansemiljø og industri. Dette i tett samarbeid med eksisterende prosjekter og de miljøene som arbeider lokalt. Porteføljen skal bestå av konkrete prosjekter som kan realiseres av industrimiljøene på kort- til mellomlang sikt (3-5 år).
Dersom prosjektene i Innlandsporteføljen realiseres, skal de:
- Heve verdiskapingen i Innlandet ved å skape nye arbeidsplasser med høy lønnsomhet
- Styrke grønn, bærekraftig næringsutvikling ved å utvikle produksjon med lave klimagassutslipp og som er skånsomme overfor miljøet.
- Utvikle sirkulære produksjonsprosesser ved å redusere materialavtrykket fra eksisterende produksjoner, eller ta i bruk nye avfalls- og sideressurser, og bidra til gjenbruk av ressurser som i dag går til spille.
- Synliggjøre muligheter for lokal/regional samhandling mellom forskjellige industrimiljøer med tanke på Grønn næringsutvikling.
Hele Innlandet som nedslagsfelt
Mobiliseringsprosjektet skal nå ut i hele Innlandet, med vekt på å innhente innspill fra
næringsaktører og utviklingsmiljøer som er relevante for disse. Innenfor kriteriene gjengitt ovenfor, åpnes det for at mobiliserings- og kartleggingsprosjektet bringer frem kunnskap om en bred portefølje av prosjekter, hvor for eksempel bidrag fra tjenesteytere (IKT), avfallsselskaper, industrimiljøer, forskningsaktører, landbruk, rådgivende miljøer og universiteter kan være relevante.
Samlet skal Innlandsporteføljen gi grunnlag til å utforme ny politikk som kan bidra til å realisere prosjektene gjennom utvikling av regionale planverktøy, forvaltningspraksis, støtteordninger, kunnskap og kompetanse, samt at det regionale kunnskapsgrunnlaget gir innspill til nasjonal politikkutforming.
Tiltaket er utviklet innenfor rammen av prosjektet Biovalley, etter initiativ fra Innovasjon
Norge Innlandet, enkeltbedrifter og sentrale klynger innenfor bioøkonomien og industrien.
Fylkeskommunen i Innlandet, Innovasjon Norge og Statsforvalteren i Innlandet utgjør prosjektets partnerskap og arbeidsgruppe, sammen med dedikerte ressurser i EY Consulting. Prosjektet har bred oppslutning blant næringsaktørene og utviklingsmiljøene. Det ble gjennomført et bredt involveringsmøte i februar 2022 for å kartlegge interessen for et prosjekt av typen skissert over, og det er ført direkte dialog med relevante utviklingsmiljøer.
Det er innhentet erfaringer fra Vestland fylkeskommune som har gjennomført et tilsvarende prosjekt inn mot «Vestlandsporteføljen». Erfaringene derfra er at mobilisering som involverer både fagavdelingene i Innovasjon Norge, fylkeskommunen og regionale miljøer vil gi grunnlag for å skaffe til veie god kunnskap om grønne utviklingsprosjekter i hele Innlandet.
Samarbeidspartnere
